Hiak2010 Kongsberg
Oppgaveblogg for Kongsberg kull 2010
fredag 28. januar 2011
torsdag 11. november 2010
Oppg1 del 2
Da var den første oppgaven levert. Hadde stoore problemer med refleksjons notatet, det ble ikke mange linjene...
tirsdag 9. november 2010
google docs 9/11 2010
Idag har vi møte på skype og jobber på google docs med dokumentet,dette funker bra!
tirsdag 2. november 2010
www.blir.no
Nå skal vi ha prosjektoppgave! Gruppa vår har valgt prosjekt til fordypning/ utplassering i bedrift. Hva gjør vi med vurdering av elever osv...
fredag 29. oktober 2010
Web basert undervisningsportal
Meca har et opplæringsprogram som jeg bruker i kjøretøyundervisningen. Her er et eksempel: http://ohih.electude.com/module_1516
Livsløpsanalyse aluminium
Aluminium brukes i veldig mange bildeler i dag og jeg vil se på metallet fra krybbe til grav.
Aluminium finnes i en rekke mineraler, blant annet feltspatsom er et av de vanligste mineralene i jordskorpen. Ren aluminium fremstilles fra jordartene bauksittog lateritt.
Norsk aluminiumfremstilling
Norge er blant verdens største aluminiumprodusenter på grunn av rikelig tilgang på elektrisk energi. Norsk Hydro, Alcoaog Alcanhar til sammen sju smelteverkfra Listai sør til Mosjøeni nord. Det faktum at norsk aluminium framstilles ved hjelp av miljøvennlig vannkraft gjør at CO2-utslippet per tonn Al blir bare 1/10 av utslippet ifra et smelteverk som drives med strøm ifra et kullkraftverk, noe som er vanlig i f.eks Kina.
Aluminium er et av de vanligste elementene i jordskorpa, men er likevel svært sjeldent å finne i metallisk form. Årsaken er at aluminium er et svært reaktiv grunnstoff som danner en kraftig kjemisk binding med oksygen. En eventuell direkte reduksjon av aluminiumoksid til aluminium ved hjelp av karbon (karbotermisk), som er en vanlig prosess for flere andre metaller, vil derfor ikke være mulig fordi aluminium har en sterkere oksygen-affinitet enn karbonet.
Helsefare
Aluminiumsstøv kan føre til lungeforandringer i form av økt bindevevsdannelse og emfysem. Akutt kan man få metallfeberog irritasjon i luftveier og i øynene. Ved sveisingav aluminium vil også andre legeringselement forgasses og er forbundet med betydelig helsefare hvis ikke friskluftmaske brukes.
Det trengs en energitilførsel på 20 -25 kWh for å fremstille 1 kg reint aluminium. Aluminium kan imidlertid resirkuleres. Dette vil jeg komme tilbake til under avsnittet om miljøpåvirkning
Miljøpåvirkning
Ved siden av å være meget energikrevende fører framstillingen av aluminium til miljøødeleggelser i nærområdene til aluminiumsverkene. Spesielt eldre aluminiumsverk slipper ut fluorider. Fluoridene fører til skader på både skog og planter, og plantene kan få så stort innhold av fluor at melk og kjøtt fra husdyr som har beitet i områdene rundt aluminiumsverkene, ikke kan spises. I tillegg slipper aluminiumsverkene ut små mengder med kreftfremkallende stoffer i avløpsvann.
Som jeg tidligere nevnte kan aluminiumsprodukter lett la seg resirkulere. I Europa regner man med at ca. 80-90 % av aluminiumet fra bygg-og anleggsvirksomheten resirkuleres, og ca. 30% av emballasjen.
Å resirkulere aluminium krever bare 5% av den energien som skal til for å fremstille aluminium fra bauxitt. Det er derfor en økonomisk gevinst å resirkulere. Dessuten har resirkulering en positiv virkning på miljøet fordi man slipper å ødelegge jordoverflaten.
I Norge er det stort sett bildeler i aluminium som blir gjenvunnet.
Kilder:
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
wikipedia
Aluminium finnes i en rekke mineraler, blant annet feltspatsom er et av de vanligste mineralene i jordskorpen. Ren aluminium fremstilles fra jordartene bauksittog lateritt.
Norsk aluminiumfremstilling
Norge er blant verdens største aluminiumprodusenter på grunn av rikelig tilgang på elektrisk energi. Norsk Hydro, Alcoaog Alcanhar til sammen sju smelteverkfra Listai sør til Mosjøeni nord. Det faktum at norsk aluminium framstilles ved hjelp av miljøvennlig vannkraft gjør at CO2-utslippet per tonn Al blir bare 1/10 av utslippet ifra et smelteverk som drives med strøm ifra et kullkraftverk, noe som er vanlig i f.eks Kina.
Aluminium er et av de vanligste elementene i jordskorpa, men er likevel svært sjeldent å finne i metallisk form. Årsaken er at aluminium er et svært reaktiv grunnstoff som danner en kraftig kjemisk binding med oksygen. En eventuell direkte reduksjon av aluminiumoksid til aluminium ved hjelp av karbon (karbotermisk), som er en vanlig prosess for flere andre metaller, vil derfor ikke være mulig fordi aluminium har en sterkere oksygen-affinitet enn karbonet.
Helsefare
Aluminiumsstøv kan føre til lungeforandringer i form av økt bindevevsdannelse og emfysem. Akutt kan man få metallfeberog irritasjon i luftveier og i øynene. Ved sveisingav aluminium vil også andre legeringselement forgasses og er forbundet med betydelig helsefare hvis ikke friskluftmaske brukes.
Det trengs en energitilførsel på 20 -25 kWh for å fremstille 1 kg reint aluminium. Aluminium kan imidlertid resirkuleres. Dette vil jeg komme tilbake til under avsnittet om miljøpåvirkning
Miljøpåvirkning
Ved siden av å være meget energikrevende fører framstillingen av aluminium til miljøødeleggelser i nærområdene til aluminiumsverkene. Spesielt eldre aluminiumsverk slipper ut fluorider. Fluoridene fører til skader på både skog og planter, og plantene kan få så stort innhold av fluor at melk og kjøtt fra husdyr som har beitet i områdene rundt aluminiumsverkene, ikke kan spises. I tillegg slipper aluminiumsverkene ut små mengder med kreftfremkallende stoffer i avløpsvann.
Som jeg tidligere nevnte kan aluminiumsprodukter lett la seg resirkulere. I Europa regner man med at ca. 80-90 % av aluminiumet fra bygg-og anleggsvirksomheten resirkuleres, og ca. 30% av emballasjen.
Å resirkulere aluminium krever bare 5% av den energien som skal til for å fremstille aluminium fra bauxitt. Det er derfor en økonomisk gevinst å resirkulere. Dessuten har resirkulering en positiv virkning på miljøet fordi man slipper å ødelegge jordoverflaten.
I Norge er det stort sett bildeler i aluminium som blir gjenvunnet.
Kilder:
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
wikipedia
Abonner på:
Kommentarer (Atom)